I mitt første innlegg kom jeg inn på bruken av fronter i skolen. Jeg vil i dette innlegget vil jeg gjøre noen refleksjoner rundt min erfaring av bruk av data i skolen. Jeg var ferdig utdannet lærer i 1993, og har siden da jobbet på alle trinn på barneskolen, hovedsaklig som klassestyrer / kontaktlærer. For tiden jobber jeg ved en liten barneskole med ca. 150 elever, totalt fordelt på de 7 trinnen. Det er en klasse på hvert trinn.
Siden jeg begynte som lærer har det skjedd svært mye på IKT fronten. For oss i skolen har den store forandringen nesten skjedd ubemerket. Den har liksom ikke angått oss. Vi har jo selvfølgelig registrert at noe har skjedd der ute i verden, men vi har hatt det altfor travelt med bl.a å lese nye læreplaner. I lang tid har vi kun brukt datamaskinen til tekstbehandling. Den største endringen oppdaget jeg da jeg kom tilbake til skolen etter svangerskapsperminsjon i 2005. Da måtte vi ta et innføringskurs i databehandling for å komme inn som tynnklient og dermed være fullverdig medlem av lærerkollegiet. Og jeg registrerte at mange hadde begynt å bruke mail. Det var noe nytt.
Så er det alltid slik at noen ligger et hestehode foran oss andre, og disse energiske menneskene begynte å mase om FRONTER. Og det medførte at stressnivået økte hos de fleste av oss. Det ble etterhvert arrrangert noen korte innføringsøkter i bruk av FRONTER, men det var særdeles sporadisk. Vi fikk i grunnen bare konstatert at det var noe i veien med hukommelsen vår – for vi kunne ikke huske hvilke knapper vi skulle trykke på når vi febrilsk prøvde å gjøre hjemmeleksa vår. Det gikk enda noen år før vi fikk mulighet til videre skolering i FRONTER og annen datakunnskap. På nyåret i 2007 ble to planleggingsdager satt av til denne type komptanseheving. Det var først da jeg fikk prøve meg på å lage egne klassesider i FRONTER – det var gøy.
At ting tar tid er en kjennsgjerning, og i skolen tar ting ekstra lang tid, fordi det er så mye som skjer hele tiden. Det er ikke lærerenes skyld. Vi oppdaget imidlertid at mens vi da i 2007 lærte hvordan vi skulle sende mail i fronter, legge inn beskjeder og bestille spesialrom, hadde elevene begynt å snakke om myspace og facebook. Det hadde vi ikke hørt om på våre FRONTER forelesninger. Og da vi endelig tok motet til oss og hadde dataundervisning med klassene våre – erfarte vi stadig at et par av gutta i klassen måtte hjelpe oss ut av diverse kriser.
Jeg bestemte meg derfor for å etterutdanne meg slik at jeg kunne forstå hva elevene snakker om. I løpet av første forelesning forvandlet jeg meg imidlertid til en dinosaur. Jeg tilhørte liksom allerede fortiden. Det ble snakket mye og fort og med et språk jeg ikke forstår så mye av. Men jeg skal ikke gi opp uten et ærlig forsøk. Jeg synes det er gøy, og håper det kan komme undervisningen, elevene og meg selv til gode.